Tekst av Sarah Schipschack som kuraterte et filmprogram for sommeren 2020. Illustrasjon av Marla Vita Gehrt:

Film, altså analog film

Film er en plastikkstripe dekket med fotoemulsjon. Dette gjør at filmstripa er lyssensitiv, hvis lys faller inn på filmen, så avbildes det et bilde av det som er foran kameraet. Dette kalles eksponering. Bildet blir synlig hvis filmen (altså plastikkstripen med fotoemulsjon) etter eksponering blir behandlet med kjemikalier i et såkalt mørkerom. Dette kalles fremkalling. Etter fremkallingsprosessen er ferdig kalles filmstripen for et negativ. Her er de mørke partiene fremfor kameraet lyse og visa versa: de lyse partiene er mørke på filmstripen. Man kan også lage et såkalt positiv fra dette negativet ved å speile disse med hverandre. Det positive avbilder det som vi ser med våre øyne, det som vi oppfatter som virkeligheten, og den kan vises med en fremviser. En fremviser er litt som en stor lampe som belyser filmen og gjennom et stykk optikk (litt som en kikkert), viser bildet i stort format.

Det finnes forskjellige kameraer og størrelsen for filmmaterialet, de er i millimeter og de kalles 8mm, 16mm, 35mm og 70 mm film. Mm står for millimeter, og en filmstripe har denne bredden (feks. Er 8mm film 8 millimeter bredt).

 

Litt filmhistorie og teknikk

Film er bare litt over 120 år gammel. I begynnelsen var film uten lyd og uten farge. I begynnelsen blir film vist på kino med en musiker som ofte spilte piano under visningen. Senere blir filmene farget i etterkant. Mellom 1920-1930 utviklet man en metode for å ta opp lyd, og dermed lage et lydspor ved siden av bildet på filmstripa, og da begynte lydfilmen sin tidsalder. Der er vi fremdeles.

Film er eldre enn TV, og menneskene gikk på kino for å se nyheter! Men også morsomme kortfilmer. Det finnes to svært velkjente filmhelter fra den stumfilmtiden, de heter Buster Keaton og Charlie Chaplin, og de lagde masse slapstick-filmer i svart hvit som var ganske populære.

Time-lapse

Filmmaterialet viser 24 bilder i sekundet ved bruk av analog film. Med time-lapse teknikken ser man færre bilder (eller frames) hvert sekund, og derfor fremstår det som om filmen er raskere. 

 

Stop-Motion (animasjon)

Er en teknikk som er nesten så gammel som film selv. Teknikken er å lage en rekke enkeltbilder (frames) fra et motiv, og så forandre bildet litt hver gang. Hvis man legger alle bildene sammen, for så å avspille disse etter hverandre, så ser man bevegelse i bildet. Det er masse arbeid og fram til 1980 ble masse animasjonsfilmer laget på denne måten. I dag det er mest computer-animerte animasjonsfilmer.

Den første som brukte animasjon var franskmanenn Georges Méliès i begynnelsen av 1900-tallet. Han lagte den velkjennte filmen «Le voyage dans las lune» i 1902, dette var den aller første science fiction-filmen, og den ble laget med stop-motion.

Tartarughe d'aqua av Rose Lowder, 2016, 16mm, 24:32min

Undertone, Overture av Jodie Mack, 2013, 10m30s, 16mm

GO! GO! GO! av Marie Menken, 1962-64, 11 min, 16mm 

HUS av Inger Lise Hansen, 1998, 8 min, 16mm

Fadenspiele 3 av Detel og Ute Aurand, 2013, 8min, 16mm